Ingen konge har fått så stor plass i sagalitteraturen som Olav den hellige – Norges kristningskonge. Olavs-litteraturen bidro til å fremme kunnskap om helgenen og til å styrke hans posisjon, både innenfor det norrøne språkområdet og utenfor. I ny og praktfull drakt er Den legendariske Olavssaga endelig tilgjengelig igjen – for første gang på moderne bokmål!
Den legendariske saga om Olav den hellige inneholder en biografi om helgenkongen fra hans fødsel og til hans død. Man blir kjent med de dramatiske hendelsene, det rike persongalleriet og maktkampene som førte til Olavs storhet og dramatiske død ved slaget på Stiklestad. Til slutt er det lagt til en større mirakelsamling. Verket gir et levende bilde av vikingtiden, kampen om enevoldsmakt
og brytningene mellom hedensk og kristen tro.
Originalverket er sannsynligvis nedtegnet av en nordmann fra Trøndelag, omkring 40 år før Snorres Heimskringla, med en tidfesting ned mot år 1190. Sagaen er overlevert i en godt bevart håndskrift fra ca. 1225–50. Ågrip og Den legendariske saga om Olav den hellige var de to første bøkene skrevet på gammalnorsk og er opphavet til norsk litteratur og sagastilen.
Tittelen reflekterer at sagaen vektlegger å fremstille hovedpersonen som en helgen, noe som også speiler den tiden den ble nedskrevet. Professor i norrøn filologi, Jon Gunnar Jørgensen, skriver i sitt forord:
«Fortellinger om mirakler spredte seg raskt etter kongens død, og Olav ble i kraft av sin hellighet langt sterkere enn han hadde vært i levende live. Olavs legeme ble lagt i et kostbart skrin som snart ble Nord-Europas fremste pilegrimsmål. I 1153 ble erkesetet i Nidaros etablert, tuftet på den hellige Olav. Også historisk litteratur blir skrevet med tanke på sin egen samtid. Symbolkraften til den hellige
Olav var av grunnleggende betydning både for kongemakt og kirkemakt i Norge i middelalderen.»
Praktverk innbundet i skinn, med preget forside og gullsnitt. Illustrert av Anders Kvåle Rue.
Oversatt av Børge Nordbø. Forord av Jon Gunnar Jørgensen