facebook twitter instagram

Stort oppmøte på foredrag om Flatøybok v/ Hoem, Titlestad og Eikill

publisert 07/03/2014

Detailimage

Det var var oppsiktsvekkende stort oppmøte på foredragene som ble holdt av forfatter Edvard Hoem, historiker Torgrim Titlestad og forfatter/oversetter Edvard Eikill i Sølvberget og på Madla Bibliotek, 6. mars.

Linn Tønnessen ved Sølvberget oppgir at det var 180 besøkende, og Thomas Kinck Wold ved Madla Bibliotek sier at han er begeistret over hvor mange som møtte opp - ca. 70 personer. Det beste oppmøte tidligere var 45 personer. Ved at en forfatter og en historiker fortalte om Flatøybok-prosjektet fikk de besøkende innblikk i hvilket unikt språklig og historisk verk Flatøyboka er. Oversetter Edvard Eikill holdt også et inspirerende innlegg om vanskeligheten med å oversette ord og uttrykk som ikke finnes i moderne norsk.


FHF_8132 (1024x679)

Titlestad fortalte at under verdensutstillingen i Chicago i 1893 ønsket arrangørene å fremvise verket, men fikk av sikkerhetsgrunner avslag fra Det kongelige Bibliotek i København. Amerikanerne anså verkets betydning for verdensutstillingen å være så stor at de lovet å transportere det i et amerikansk krigsskip, for så å sende det videre med tog med væpnede vakter. Årsaken til interessen var at Flatøyboka inneholder den første originale fortellingen om Amerikas oppdagelse, vinlandssagaene. 

FHF_8130 (800x530)På tross av avslaget ville USA ikke slippe verket ut av syne og fikk istedenfor laget en kopi av de sidene som omhandlet Vinland. Flatøyboka ble etter lang strid ført tilbake til Island etter lang og bitter strid mellom Danmark og Island i 1971. Titlestad sammenligner det store oppmøtet da boka kom til Island med Kong Haakons tilbakevending til Norge i 1945. Det var en nasjonal festdag. Titlestad undret seg over den manglende interessen som har vært i Norge for verket, spesielt siden Flatøyboka inneholder spennende materiale om Norge som ikke finnes i Snorres kongesagaer. 

FHF_8137 (1024x679)Den kjente forfatteren Edvard Hoem har sammen med sin forfatterkollega Gunnar Staalesen arbeidet med kvalitetssikring av den norske oversettelsen (Saga Bok, 2015). Hoem, som også har arbeidet med De islandske ættesagaene, var ikke ukjent med Flatøyboka da han fikk forespørsel fra Titlestad om å bidra til prosjektet. Han har selv vært i Reykjavik og sett den originale boken, noe han anbefaler andre som har tenkt seg til Island å gjøre. Hoem uttaler at det er en «makelaus oppleving å få vera med på dette». Han sier utfordringen ligger i å gjøre teksten moderne og lesemessig tilgjengelig, men at den samtidig skal avspeile den tiden den er skrevet.

Titlestad har i den senere tiden holdt flere foredrag om Flatøyboka og registrerer en stor interesse for sagaverket blant folk. Han viser begeistring for at så mange kjenner til Flatøyboka. – den gir oss et enestående innblikk i deler av norsk historie som i dag er nærmest ukjent for forskere og folk flest, sier Titlestad, ikke bare i hvordan historiske hendelser kan ha utspilt seg, men også det som et annet storverk fra norsk middelalder, Kongespeilet, kaller «visdomsarven» etter sagatidens mennesker.  

FHF_8135 (1024x679)

Det vil holdes flere foredrag og seminarer om Flatøybok-prosjektet i tiden som kommer.



Tilbake til nyheter