facebook twitter instagram

Flatøybok bind 5 og 6

Flatøybok regnes som et helt unikt verk i verdenslitteraturen, både i omfang og innhold og har blitt ført opp på UNESCOs verdensarvsliste. Med de to siste bindene av Flatøybok kan endelig dette komplette verket pryde bokhyllen din!


Fredrik Wandrup i Dagbladet beskrev Flatøybok slik

"Mesterverk om konger og vikinger" - "Ellers inneholder Flatøybok nok av gnistrende sverdkamper, lunefulle lidenskaper, påsatte branner, sjøslag og erobringer, slektoversikter, skaldekvad og lakoniske replikker til å matche en hvilken som helst TV-serie." 


Og Jon Harald Rydne i VG:

"Saftig sagasex og blodige trolldrap" - "...mengder av unikt innhold; fra flåkjefta konger og ramsalt rojal erotikk til blodige trolldrap og brutal tvangskristning...Verket strutter av unikt stoff om vår fargerike fortid." Jon H. Rydne VG



Pris: 999,00

Til kassen


Kong Håkon Håkonsson er sentral i Flatøybok bind 5.

Håkonssagaen utgjør et klimaks i fortellingen om Norges historie - her finner vi spor etter den norrøne historiebevisstheten, med fortellinger som gir oss innsikt i vårt lands utvikling.

Mange konkurrerende tronkrevere gjorde kong Håkons vei til kongestolen farefull. Også kirkens menn prøvde på nytt å fjerne Sverre-ætten fra Norges trone ved sine mange forsøk på å motarbeide kong Håkon, men måtte til slutt bøye kne. Det skjedde på dramatisk vis da Håkon i 1247 ønsket å bli kronet til konge av paven.

Aldri før hadde det norske riket omfattet et så stort geografisk område. Paven var i en svak posisjon og måtte bite i det sure eplet. I 1247 sendte han sin verdensvante kardinal og høyre hånd, Vilhelm av Sabina til Bjørgvin. Håkon, Sverres tronarving, var blitt anerkjent som Norges legitime konge, på tross av at pavemakten hadde kjempet mot Sverre-ætten i lange perioder.


Mens de to foregående bindene av den norske oversettelsen av Flatøybok har fokusert på høymiddelalderen og Sverre-ættens vei til kongsmakten i Norge, er vi i Flatøybok bd. 6 igjen tilbake i vikingtiden. 

Kong Harald Hardrådes turbulente regjeringstid (1046–1066) regnes gjerne som vikingtidens avslutning. Haralds tilbakevending fra hans lange offiserskarriere i Konstantinopels væringsgarde gir et fascinerende tilbakeblikk på hans eventyrlige krigerliv i Middelhavsområdet og Midt-Østen. Dernest får vi innsyn i hans samkongedømme med Magnus. Det var slett ikke knirkefritt, og vi får et stadig utvidet og dypt innsyn i kong Haralds sammensatte natur.

Haralds regjeringstid beskrives som en turbulent periode i norsk historie, med en konge som ikke skyr brutale virkemidler for sikre sin maktposisjon. 

Det store geopolitiske spillet om England i 1066 endte med Haralds fall på Stamford Bridge utenfor York, og Vilhelm Erobrerens erobring av England etter seieren ved Hastings.

 
     |  Tilbake til katalogen