facebook_round

Trønder Avisa: Gammel historie i ny bok

publisert 13/07/2015

Detailimage

Forteller ukjente historier om trønderske vikinger. Torgrim Titlestad har vært forelsket i Flatøyboka siden 90-tallet. Endelig er praktverket om de norske vikingene i god driv.



I løpet av høsten slippes bind to av totalt åtte bind med norsk oversettelse av den islandske Flatøyboka. Redaktøren for bearbeidelsen, Torgrim Titlestad, leste de første linjene fra et oversatt utdrag på 90-tallet. Siden den gang har tanken om hva hele materien måtte inneholde ridd ham. I fjor kunne han og et godt lag med historieeksperter endelig slippe det aller første bindet av en komplett norsk oversettelse av det Titlestad kaller en unik norgeshistorie.

– Flatøybok er langt mer detaljert enn Snorres kongesagaer. Snorre var underlagt kongemakten og deres sensur da han førte deres sagaer i pennen, mens Håkonsson hadde som misjon å lage en lærebok som gave til den unge Olav IV. Flatøybok går mer detaljert til verks og er langt bredere enn Snorre, sier Titlestad.

Unik historiebok
Flatøybok, eller Flateyjarbók som den heter på originalspråket islandsk, ble påbegynt i 1387. Islendingen Jon Håkonsson hadde tette bånd til det norske kongehuset og initierte og finansierte det som skulle bli en lærebok for den unge og kommende kong Olav IV. Håkonsson skaffet til veie Islands fremste intellektuelle, og tuftet mye av boka på de samme skriftlige og muntlige kildene som Snorre Sturlason hadde gjort 150 år tidligere. Men denne gangen var målet hovedsakelig å utdanne den unge norske kongen i sine to fremste navnebrødres bravader – Olav Tryggvason og Olav Haraldsson.

Dessverre døde Olav IV samme år som Flatøy-verket påbegynnes, kun 17 år gammel. Håkonsson velger likevel å fullføre arbeidet, og ifølge Torgrim Titlestad er resultatet en unik fortelling om Norges historie. Tryggvasson overlevde – Da kongen plutselig døde kan man si at verket floppet. Men samtidig gjorde det at Jon Håkonsson utvidet omfanget til også å ta med Sverres saga og sagaen om Håkon Håkonsson. Det var trolig ikke tenkt slik i utgangspunktet, sier Titlestad.

Historikeren forteller om mange unike historier. Spesielt drar han fram det kommende bindet som spesielt trøndertungt. – Vi får blant annet den unike historien om hva som skjedde med Olav Tryggvason. Etter sagaene skal han ha hoppet i sjøen under slaget ved Svolder i år 1000 og forsvunnet. Men i Flatøybok dukker han opp igjen i et kloster i Syria – basert på øyenvitneskildringer. Videre skildres høvdingesetene Lade og Melhus godt, og det er tydelig at Trøndelag var et sterkt maktsentrum, sier han.

Videre er det flere historier også fra hovet på Mære og Egge i det kommende bindet. Her får man også historien om Trondheims grunnleggelse under Olav Tryggvason.

Troverdig verk
Det knyttes naturlig nok mye tvil til sagaenes troverdighet. Spesielt har Flatøybok hatt lav anseelse som kilde, men Titlestad tror ikke Flatøybok er mindre troverdig enn Snorre. – Vårt mål har vært å få verket oversatt og systematisert på en god måte. Vi har ikke egentlig tatt stilling til troverdighet, men vi ser at forfatterne av Flatøybok bruker mye av de samme kildene Snorre brukte. Men de tar i tillegg med historier Snorre utelot. Og det er dét som gjør verket så spennende, sier han. Spesielt liker Titlestad verkets omtale av kampen mot troll. Det er i Flatøybok man finner beskrivelsen av Norges urtroll, mener han. – Blant annet byr boka på fantastiske historier om hvordan trollene faktisk holdt egne trollting for å slåss mot kristendommen, sier han.

Passet ikke nasjonsbyggingen Samtidig tror han dette er metafortellinger om kampen om kristningen av Norge. Noe han finner særs spennende rent litteraturhistorisk. – Jeg kaller gjerne Flatøybok et dissidentverk. Det er åpnere, bredere og mer detaljert enn Snorre. mens Snorre gjerne skjønnmaler for eksempel Harald Hårfagre, gjør islendingene historien mer dynamisk ved å også fortelle hvilken tyrann han var. Det er åpenbart at man i denne sagaen ikke ville strupe historien, sier han. Titlestad kritiserer samtidig de gamle historikere for ikke å ha ansett Flatøyboka tidligere. – Snorres kongesagaer var et kompakt verk som bedre legitimerte nasjonsbyggingen på 1800-tallet, mens den omfattende Flatøyboka ikke appellerte til datidens akademikere. Bruddstykker av veket er oversatt og kritisert, men få norske forskere har forstått at verket må ses på som en helhet. Først når vi nå har oversatt hele verket, kan vi begynne å forstå det, sier han.

Avhengig av penger
Så langt er det solgt rundt 4.500 eksemplarer av det første bindet. Hele førsteopplaget på 4.000 forsvant overraskende på redaktøren. Siden da har de kjempet for å få statlige bidrag til de kommende bindene. – Det er en skam at dette ikke er prioritert. Dette er en meget viktig fortelling om Norges demokratiske røtter, og man finner langt mer om nasjonens ting-funksjoner her, enn i Snorre, sier Titlestad. Så godt som hele bind tre er viet til Olav Haraldsson. Ifølge Titlestad kommer det der langt mer detaljerte fortellinger om Olav den Helliges barndom, enn man tidligere har kjent til. – Vi er nettopp ferdige med kvalitetssikringen av Olavsstoffet. Alt avhenger av finansieringen, men vi håper å kunne slippe bind tre til våren. Vi gjør en grundig jobb og nyproduserer også alle illustrasjonene. Det skal i alle fall være i handelen før jul i 2016, sier Titlestad. Men først kommer altså bind to av Flatøybok den 15. oktober i år.

Av Gaute Ulvik Haugan


Tilbake til nyheter