facebook_round

publisert 17/10/2017

Detailimage

For første gang er sagaen om stormannen Håkon Ivarsson tilgjengelig på norsk. Her presenteres sagaen og illustratør Anders Kvåle Rue i Rjukan Arbeiderblad.

Som guttunge tok Anders Kvåle Rue ut Snorre fra bokhylla til gofa Nils i Atrå. Kongesagaer som var illustrert av Munthe og Werenskiold. Nå er det han som får illustrere sagaene.

akr 

Jeg har et helt spesielt forhold til vikingtida. Her er det action og dramatikk. Norge samles til ett rike. Det skjer en veldig ekspansjon, nye forestillinger og impulser setter fart på landet. Takket være sagaene trer personlighetene fram – de blir tydelige. I løpet av en kort tidsperiode legges grunnmuren for det som blir det norske hus, forteller Anders Kvåle Rue, illustratør, tegneserieskaper og forfatter. 


En tapt saga 

Nå har han illustrert sagaen om en ny vikinghelt – stormannen Håkon Ivarsson – den siste i rekka av de sterke norrøne motstanderne av enerådig kongemakt – som Asbjørn av Melhus, Jernskjegge og Erling Skjalgsson. Som det står på bokomslaget «Håkon Ivarsson er den dugeligste mannen i Norge i sin samtid, jevnbyrdig med menn som Håkon den gode og Olav Tryggvason. Han vinner ære og gods på vikingeferder; han er gavmild mot sine venner og oppnår høy rang både hos kong Harald Hardråde av Norge og kong Svein Estridsson av Danmark. Men han hevder sin ære og forsvarer sin rett; derfor kommer han i konflikt med begge. Den originale sagaen er tapt, men ved hjelp av et fragment fra 1400-tallet og andre sagatekster, gjenopplives sagaen om den i dag ukjente stormannen Håkon Ivarsson». 

hi01

Prøver «Snorre-stilen» 

Kvåle Rue har tidligere ikke villet laget illustrasjoner i «Snorre-stil». Nå gjør han det. – Til den mindre sagaen om Håkon, fikk jeg lyst til å prøve nettopp dette. Da Snorres kongesagaer ble gitt ut i 1899, fikk Gerhard Munthe og Erik Werenskiold oppgaven med å utvikle en grafisk stil som en hel gruppe kunstnere kunne følge, deriblant Christian Krohg, Halvdan Egedius og Eilev Pettersen. For meg var det både morsomt og interessant, å lære seg dette visuelle språket nå, over 100 år senere, sier 52-åringen, som bor og arbeider i Svartdal i Seljord.


Anders Kvåle Rue debuterte med humorserien Sjøormen Sjur, som ble trykt i avisene Vest-Telemark Blad og Telemarkingen fra 1982. I 1983 laget han satireserien Æsenes reise for Dag og Tid, en serie om gudenes fremstøt for å få fred mellom de jordiske landene. 


«Birkebeinerne» filmen 

For dem som leste Speidaren på midten av 1980-tallet og gledet seg over situasjonskomedien Padde-patruljen – så var det Anders som sto bak dette. Soga om Sigrid i Norsk Barneblad har han også på samvittigheten, skrevet av Sverre Årnes. Han tegnet også serien Somme kjeringar er slike i 1986 i Norsk Barneblad, og laget ett hefte av eventyrserien Tuss og Troll i 1987. I 2003 kom han med boka Skjeggets historie, der forfatteren tar for seg skjeggets kulturhistorie. Skjegget hans kom godt med da han spilte en av vikingene i filmen «Birkebeineren»- det sto ikke tilbake for den røde skjennepreken til hovedrolleinnehaver Kristofer Hivju. 


Bodde på Miland 

Illustratøren liker aksjon og dramatikk. Da han ble spurt om å tegne motivene til to porselenskrus for Norsk Industriarbeidermuseum var han ikke sein om å si ja. Et krus hadde motiv fra krigen med sabotører og bombing, mens det andre kruset er dekorert med rallar, slusk, byggverk og andre scener fra anleggstida i Vestfjorddalen. Han er født på Rjukan Sykehus og bodde på Miland til han var 6 år. Moren var lærer og kommer fra Kvåle i Atrå. – Kvåle skrives med K, men i Tinn uttales det mer som Gvåle, forteller han. 

rue

Kvåle i Atrå 

Her stiftet han også for første gang bekjentskap med Snorre og de illustrerte sagaene. Gofa Nils Gvåle, bonde og en ivrig bokleser, hadde en periode ansvaret for boksamlinga i Atrå. -Jeg kan huske at jeg hentet Snorre ut av bokhylla hans og at jeg satt meg ned og studerte dette bokverket. Nils var belest og intellektuell, utrolig tålmodig og svært interessert i historie, forteller han. Som medlem av historiegruppa Olavs menns er han opptatt av å formidle kunnskaper om hvordan folk levde i vikingetida – spesielt til barn og ungdom. Blant annet var elever fra Miland skole rett før sommeren med på tokt på Norsjø – i gruppas vikingeskip Åsa. 


Nytt storverk på gang 

Han sto også bak årets sommerutstilling i Heddal Låvekyrkje : «Drakedreparen og Skjoldmøya – gøymde skattar frå Heddal stavkyrkje» -Telemark har en rik historie fra denne perioden som mange her i fylket ikke vet så mye om. Derfor er det bra at blant annet restene av portalen fra Mæl stavkirke nå vises fram på Telemarksgalleriet. Her har en treskjærer fortalt historien om Sigurd Fåvnsbane – et sagn som igjen har inspirert kunstnere som Tolkien og Wagner. Historien om Ulf Gylder, en mann som levde rundt 870- trolig ved Møsstrond- er også noe som mange her i Telemark ikke kjenner til, sier han og håper at hans tegninger kan bidra til å få opp interessen. Det store prosjektet han har holdt på med en stund er bokverket Flatøybøkene (2014-) som for første gang utgis på norsk. -Dette er et storverk som jeg har og skal jobbe mye med. Her er det mange historier som har koblinger til Telemark, forteller han. 

Egil Stensrud
es@rablad.no 950 43 675


Tilbake til nyheter