facebook_round

NY BOK: ASTRIDENE: Bak enhver dyktig mann står det en sterk kvinne

publisert 11/10/2017

Detailimage

I vikingtiden var dette vel så gjeldende, ifølge Solveig Aareskjold. I hennes nye bok "Astridene - Kvinnene kring Olav Tryggvason", som Saga Bok gir ut i høst, blir vi kjent med mektige kvinner som Astrid Eiriksdotter, Sigrid Storråde og Dronning Gunnhild. På hvert sitt vis hadde de innflytelse på Olav - på godt og vondt.

Raw00515

Med et uttrykksfullt språk gir Aareskjold en fremstilling som lar oss se de kjente sagafortellingene i et helt nytt perspektiv hvor kvinnene trer frem som representanter for en frihetskultur – viljesterke og selvbevisste – som visste hvordan de skulle få det de ville ha. Vi møter den selvstendige prinsessen, den herskesyke trollkvinnen som blir dronning, og den kloke, rådgivende hustru og mor.

Astrid Eiriksdotter

Aareskjold beretter hvordan kvinnene beholdt egenverdet selv da de var på sitt mest sårbare. Å bli høyt aktet var like viktig for kvinner som for menn. Vi følger Olav Tryggvasons mor, Astrid Eiriksdotter, fra hun flykter landet med det nyfødte kongsemnet, til hun vender hjem til Norge etter harde kår i utlandet. Alt dette skjedde som følge av flukt fra den nifse og mystiske dronning Gunnhild som anså den lille Olav som en utfordring mot sin makt. En trussel som måtte ryddes av veien. Astrid lar seg aldri kue, og står med rak rygg, selv da hun skal selges på et slavemarked i Estland.

Dronning Allogia reddet Olavs skjebne

Mennene viste kvinnene stor respekt og våre heltinner i vikingtid fikk styre sin gård eller sitt rike på lik linje med sin mann. Da Olav Tryggvason vokste opp i Gardarike var det dronning Allogia som fostret han. Hun hadde sitt eget hus og fikk skatter for å holde halve hirden. Den unge Olav likte seg best sammen med henne. Hun kjøpte Olav fri etter at han tok livet av mannen som drepte Astrids fosterfar. Dronningen var også med på rådslagning og utstyrte Olav med krigsskip, krigere og utstyr da han ville dra ut og kjempe om makt og ære.


Myndige kvinner i alle samfunnslag

Man trengte ikke å være dronning for å uttrykke sine ønsker og sette høye krav. En trellkvinne måtte nøye seg med sine hverdagslige kår, men Aareskjold viser oss hvordan hun på tross av situasjonen kjempet for å beskytte sin ære og integritet, som i fortellingen om den irske prinsessen Melkorka som lever som trell på Island.

Areskjold fletter inn middelalderballader og skaldekvad som en naturlig del av sagalitteraturen.  ‘Inga Litimor’ er en kongsdatter som har havnet i lavere kår og meler på håndkvern, et arbeide med lav status. Hun synger så vakkert til arbeidet og kongen blir så imponert at han tilbyr henne store gaver for at hun skal synge for ham. Men hun nøyer seg ikke med bare gaver.

Gullstasen din du spare, du unge dyre drott.

Stolt Inga berre syng i sitt eige kongeslott.


Hun kan kun akseptere et giftemål for sangen sin. I tillegg minner hun han på at en tjenestejente kan være like kongelig som kongen selv.


Gjensidig respekt

Ansikt til ansikt forførte mann og kvinne hverandre. Ordbruken er billedlig og poetisk i de norrøne kjærlighetsskildringene. I før-kristen tid var kvinner mye friere seksuelt og unge jenter tapte ikke ansikt, selv om de fikk barn før de ble gift.  Det var heller mennene som fikk ødelagt sitt rykte og kunne få fedre og brødre av barnemoren på nakken, skriver forfatteren.

 ‘Det er på tide å ta det inn over seg at det er massevis av sensuelle og handlekraftige kvinner i den eldre litteraturen’, sier Aareskjold. Hun kan stå inne for at ‘Astridene’ viser oss akkurat det.

Boken kan bestilles her: http://sagabok.no/no/nettbutikk/p_184_astridene___kvinnene_kring_olav_tryggvason.html


FOTO: HERBJØRN TJELTVEIT.


Tilbake til nyheter