facebook_round

Demokrati i vikingtid?

publisert 19/04/2017

Detailimage

Demokratiske former handler om institusjoner som uttrykker folkevilje - og et sivilt samfunn,  "demokratiske former" som i følge boken Vikingtid, motstandsrett og folkestyre har eksistert i Norge i minst 2000 år. 

dovre


 HAR VI SPOR AV DEMOKRATISKE former i vikingtid?


Av Torgrim Titlestad, professor, dr.philos.

 

Demokratiske former handler om institusjoner som uttrykker folke-vilje – og et sivilt samfunn. Slik har det vært i Norge i over 2000 år: Det finnes skriftlige samtidskilder om hvordan de germanske stammene hadde utviklet egne, effektive politiske organisasjonsformer med helt lokale tingordninger, hvor hver fri mann kunne legge frem sine saker og meninger.5 Her eksisterte ikke noen statsmakt, slik at tingsystemet i seg selv kan sies å ha vært et uttrykk for den tids sivile samfunn. Frihetsbegrepet sto sterkt. Dette konstaterte allerede Aristoteles nesten 400 år f.Kr. Folkene i det kalde nord var fulle av mot, men manglet tankevirksomhet og kunstnerisk talent: “Derfor har de ganske visst lettere for å bevare sin frihet, men er ikke i stand til å danne stater og herske over sine naboer.”6 Den første nokså detaljerte samtidskilden er likevel Tacitus (56–120 e.Kr.).7 Han beskriver ca. år 98 e.Kr. en samfunnsorden som ifølge professor Lotte Hedeager i prinsippet var godt beskyttet mot misbruk og despoti.9


Likeledes får vi et glimt inn i det svenske tingets demokratiske funksjon i 854 e.Kr. gjennom Rimberts krønike om den kristne misjonæren Ansgars liv. I forhandlinger om misjonæren skulle tillates å preke for svearne, svarer kongen at han først må rådslå med tinget. Krønikeforfatteren kommenterer: “Det är nämligen brukligt hos dom, att varje offentlig angelägenhet avgörs mera genom folkets enhälliga vilja än genom kungligt maktspråk.”10      


Det kan neppe være tvil om at likhetsprinsippet har vært mer fremtredende i Skandinavia enn i Europa ellers. I franske annaler fra 800-tallet beskrives hvordan en fortvilet fransk makt står overfor en invaderende vikinghær og vil ha forhandlinger. Forhandleren deres er skandinav og forstår norrønt. Han spør vikingene hvem de er, hvor de kommer fra og hva de vil – og om hvilken tittel deres herre bærer. Svaret kom kontant: “Ingen – vi har ingen herre og vi er alle like.” Det neste spørsmålet var direkte om de ville underkaste seg den franske kong Karl og godta hans overherredømme mot å motta store land-eiendommer og makt. Svaret var kort: “Nei, vi vil ikke underkaste oss eller motta forleninger av noen som helst. Vi synes best om det len vi kan skaffe oss ved våpen og anstrengelser.”11

           

Denne korte og historiske ordvekslingen forteller i konsentrert form om to motsatte historiske mentaliteter, den fra nord mot den fra sør i Europa.

 

ansgar

Tingets rolle ca. 850 en samtidskilde

Rimberts krønike Vita Anskari på latin fra ca. 870 e.Kr. er en av de meget få samtidshistoriske beretninger om Sverige på 800-tallet. Rimbert var erkebiskop av Hamburg og levde ca. 830–888. Hans opp-lysninger om det norrøne tingets grunnleggende betydning og virksomhet er helt enestående og knapt kjent av moderne lesere. Rimberts samtidskrønike gir troverdighet til langt senere sagabeskrivelser fra 1100–1200-tallet, vi skal derfor ta med et utdrag i denne boken.

Beretningen er konsentrert om helgenen Ansgars (ca. 801–865) religiøse misjonsvirksomhet for kristendommen i Sverige og i Birka rundt 850, men inneholder viktige opplysninger om norrøn politisk virksomhet. Problemet for Ansgar var at han visste at han ikke kunne misjonere uten tillatelse fra svearne. Han trodde at makten lå hos kong Olof, og gikk i forhandlinger med ham. Rimbert henviser til kongens svar til Ansgar:


Tidligere var her prester som ble fordrevet ved et folkeopprør, men ikke på kongens befaling. Derfor verken kan jeg eller vil jeg godkjenne misjonen din før jeg rådspør våre guder gjennom lodd-trekning og har fått greie på folkets mening. La sendemannen din være med på neste tingmøte og så skal jeg tale til tinget på dine vegne. Om det behager gudene og folket, vil det lykkes med ditt oppdrag. Det er nemlig skikken hos dette folket at alle offentlige beslutninger bygger mere på folkets enstemmige vilje enn på kongens makt.

 

Ansgar fikk sitt ønske oppfylt på dette ene tinget, men kongen for-klarte ham at dette ene vedtaket også måtte opptas til drøfting på de andre tingene i riket hans og vedtas der. Kongen dro så til neste ting og lot en herold kunngjøre vedtaket som nylig var gjort på det første tinget i denne saken, og Ansgar fikk på nytt tillatelse til å utøve sin misjonsvirksomhet. Krøniken har imidlertid en meget interessant beskrivelse av Ansgars ankomst til tinget i Birka: Det var slett ikke enighet om kristendomssaken og det brøt ut høylydte menings-ytringer for og imot, noe som var å forvente av et norrønt ting.

 

Vi noterer oss at denne samtidige beskrivelsen av de svenske tingenes virksomhet omtaler forhold omkring tiden da Harald Hårfagre ble norsk konge, og tok til med sin underlegging av det norske tingsystemet.

 

Norrøne ting og gresk demokrati

Man kan undre seg over at det norrøne tingsystemet hittil ikke har vakt den store oppmerksomheten ute i verden, slik som demokratiet i Hellas. Det finnes trolig en enkel forklaring: Den tids “nordmenn” etterlot seg ingen monumentale bygninger, templer eller statuer. Det finnes heller ikke samtidsavskrifter av lærd tenkning, som i Hellas.

Dessuten lå Skandinavia i sivilisasjonens utkant og utgjorde et lite antall mennesker. Her har europeiske forskere, også norske, latt seg forføre av de ytre fenomener – de imponerende byggverkene og monu-mentene sør i Europa ‒ som en mal på hvor betydningsfull en kultur har vært for historiens utvikling. Men kjernen i det tilsynelatende monumentløse norrøne tinget viste seg å ha en langt større livskraft enn det greske demokratiet.

Det greske demokratiet hadde et revolusjonært preg. Det ble skapt ca. år 508 f.Kr. etter det athenske tyranniets fall, og varte i drøyt 150 år. Så ble det borte, og dukket ikke opp igjen før de moderne variantene 1800-tallet. I et omfattende verk fra 2016, Democracy – A Life, får vi en glimrende oversikt over demokratiets historie fra antikken til i dag. Det er forfattet av professor i gresk kulturhistorie Paul Cartledge ved universitetet i Cambridge. Der Cartledge ser et stort demokratisk vakuum fra begynnelsen av vår tidsregning inntil 1500-tallet, kommer tingsystemet inn i bildet og fyller tomrommet.12  Her avsløres det atter en gang at høytstående akademikere verden over knapt har innsikt i det norrøne tingsystemet.

           

Et unntak i denne sammenhengen er den unge historikeren Philip Parker, som til tross for kun en kort bemerkning treffer spikeren på hodet:

 

Vikingene var ikke bare de rene krigere, utelukkende oppsatt på blodtørstig ødelegging. De kom fra en kultur preget av utrolig kompleksitet og rikdom, med en høyst levende kunstnerisk arv, en litteratur rik på sagaer og poesi, et samfunn som skapte lovsamlinger og Europas tidligste parlamenter. 13

 

Det norrøne tingsystemet kan sammenlignes med det greske demokratiet fordi det handler om norrøn folkerepresentasjon i meget gammel tid. Riktignok var slaver og treller utestengt i begge systemer, men i motsetning til Hellas hadde kvinner en viss innflytelse. Enker med eiendom kunne møte på tinget. Siden unge menn ofte falt i krig, er det sannsynlig at enker var mer aktive på tinget enn tidligere antatt.14 Dessuten har det norrøne tingsystemet hatt unik varighet og kontinuitet over et par tusen år, til tross for en viss svekkelse mellom ca. 1260 og 1814. Det finnes ingen tilsvarende eksemp-ler på langvarig legitim folkemakt i verdenshistorien noe annet kontinent enn det europeiske.

 

20170419_104610

http://sagabok.no/no/nettbutikk/p_179_vikingtid__motstandsrett_og_folkestyre.html


5    Ulf Näsman, Analogislutning i nordisk jernalderarkæologi et bidrag til udviklingen af en nordisk historisk etnografi, Fra Stamme til Stat i Danmark, bd. 1, Peder Mortensen og Birgit Rasmussen (red.), Århus 1988: 126.

6    Thomas Grane, Romerske kilder til Germaniens geografi og etnografi, Sejrens triumf: 127.

7    Publius Cornelius Tacitus, Agricola – Germania – Dialogus de oratoribus, tysk utg. med noter og kommentarer, Stuttgart 1977: 176.

8   Anders Winroth, op.cit.,: 43.

9    Lotte Hedeager, Følget, Tusen års europahistorie – Romere, germanere og nordboere, Oslo 2001: 105.

10 Boken om Ansgar – Rimbert. Ansgars liv, Stockholm 1986: 54.

11 P.A. Munch, Det norske folks liv og historie, II: 286.

12 Paul Cartledge, Democracy – a Life, London 2016: 276–278.

13 Philip Parker, The Northmens Fury – A History of the Viking World, London 2014: 2.

14 Se Alexandra Sanmark i ”Women at the Thing”, Kvinner i vikingtid, Nancy L. Coleman og Nanna Løkka (red.), Oslo 2014: 94–95.Foto 1: Dovrefjell [ISTOCKPHOTO: 25962231]

Foto 2: Ansgarmonument i Sverige [ISTOCKPHOTO 100147675]



Tilbake til nyheter