facebook_round

Terning5

Norge i vikingtid

ISBN: 9788291640723

I denne boken berettes en helt ny fortelling om Norge i vikingtiden. Om hvordan en norsk identitet ble skapt i ly av det nye enekongedømmet til Harald Hårfagre, og hvordan en tidlig frihets- og demokratiforståelse vokste fram som følge av den nye kongens forsøk på å få makt over tingsystemet.

Pris: 129,00

Til kassen


2. utgave i softcover. Rikt illustrert med kart og supplerende småtekster. Et banebrytende verk som vil bli stående som fanebærer for et nytt, konstruktivt sagasyn.


Denne utgaven inneholder også en omfattende geopolitisk årstallsliste i tre deler som gir leseren et overblikk over de historiske hendelsene som preget vikingenes verden. Denne listen vil være med å berike leseopplevelsen.

Utdrag fra boken:


1174869_10151675215748915_1581135296_n

Kong Olav taler med bøndene på tinget ved Hundtorp. Av Halfdan Egedius.

Mange forskere har avvist sagaene som troverdige historiske kilder, fordi de få kildene til slaget i Hafrsfjord ble skrevet ned 300– 350 år etterpå. I mange tiår trodde man at det ikke var mulig å overlevere og bevare muntlig pålitelige fakta over en så lang tidsperiode. Og man påsto at sagaforfatterne hadde diktet opp sagaene i det 13. hundreåret. De ble sett på som underholdende romanforfattere, ikke som pålitelige historikere.

Man skal behandle sagaene med forsiktighet. Men moderne forskning har slått fast at samfunn basert på muntlig kultur har klart å bevare detaljer om spesielle hendinger i folkets bevissthet i mer enn tre hundre år. Det ble utviklet spesielle muntlige minneteknikker, bl.a. skaldekvad. Dette var noe historikere tidlig i det 20. århundre ikke forsto å verdsette.

Den vanlige skrivekunsten (vi ser her bort fra runealfabetet) kom inn i det norrøne samfunnet på 1000-tallet og reddet den gamle norske historien fra fullstendig glemsel. På basis av den muntlige tradisjonen, særlig på Island, kunne sagaskriverne nedtegne essensielle trekk fra norsk historie tilbake til ca. år 850. Uten islendingene av norsk avstamning ville ikke Norge i dag hatt skriftlige minner om det som hendte i landet i årene 850–1100.

Haralds makterobring tvang deler av den politiske eliten i Norge til å flykte til Island, og nederlaget i Hafrsfjord ble den store traumatiske hendelsen – hjørnesteinen i deres historiske identitet og felles hukommelse. Som forfatteren Einar Már Gudmunðsson skrev i 2010: Småkongenes etterkommere på Island ville la navnene til Haralds motstandere leve og derfor skapte de klassisk litteratur. Dette var noe av grunnlaget for den islandske sagaskrivningen. De norskættede islendingene hadde en sterk trang til å bevare ”taperens” versjon av det norske dramaet som et alternativ til de ”offisielle” norske kongesagaene – som gir svært få detaljer om opposisjonen mot kong Harald.

Dermed fikk vi ikke bare en ensidig kongeversjon av begivenhetene, men mer mangfoldige kildekategorier. Vi kan også si at islendingenes ideologi skilte seg fra den norske etter 872 ved at den var basert på personlig integritet. De norske kongene prøvde å innprente at deres herredømme var grunnlaget for hvordan nordmenn skulle tenke. Men islendingene ville bevare de norske frihetskjempernes historie, ikke bare kongenes. Og uten Island som et videreført norsk frihetslaboratorium ville de som bekjempet den norske kongemakten bare fått stempel som kranglevorne tapere. Island ble så et forbilde for norrøn frihet og det forundret lærde personer i Europa at landet kunne greie seg uten konge og militær makt. Kontakten til Norge ble hurtig intim og var grunnlagt på nære slektsforhold helt ut på 1000-tallet. Friheten fra en dominant enekongemakt på Island kunne inspirere norske stormenn til å bekjempe en for sterk kongemakt på norsk jord.





Omtale

“... fortalt på en fremragende måte...” – Trønderavisa


“Han viser oss storheten i vikingtiden” – vol.no


“... Inspirerende, spennende og perspektivrik fremstilling av Norges historie rundt år 1000” – Helge Vold


For allment historieinteresserte vil kapitlene om ulike syn på årsaker til vikingtidens utbrudd og oppvurderingen av sagaenes kildeverdi være særlig interessante, nyttige og opplysende for forståelse av våre kulturelle og historiske røtter." – Stavanger Aftenblad


 
     |  Tilbake til katalogen