facebook_round

Fagerskinna

ISBN: 9788291640280

Deler av Fagerskinna kan sies å være vel så litterært attraktive som det vi finner i Heimskringla. Men der Heimskringla gir mer plass til det mytiske, gir Fagerskinna en mer nøktern, nesten 'faghistorisk' skildring av dette spennende kapitlet i vår historie. Det forteller ikke så lite om kvaliteten på Fagerskinna at dette var en av de kjæreste beretningene som kong Håkon Håkonsson lot lese for seg på dødleiet i 1263.

Pris: 299,00

Til kassen


Boken er oversatt av forfatteren Edvard Eikill som også har et forord. Ellers finnes forord av professor Torgrim Titlestad om Fagerskinna som historikerverk - og ett av professor Jan Ragnar Hagland om verkets literære bakgrunn.

Denne utgaven kommer i stivbind og med en helt spesiell reproduksjon i stort format av et nydelig kart fra 1866 som viser Norge slik landet så ut i sagatiden med de gammelnorske navnene og tinginndelinger.

FAGERSKINNA: Viktigheten av å lese en sagatekst fra flest mulige vinkler når et slag skal lokaliseres...

”Da jeg som Norges eneste slagstedsarkeolog jobbet med å sirkle inn hvor slagene på Re fra 1163 og 1177 kunne ha utspilt seg, var jeg meget andektig da jeg satte meg ned med min nylånte «Fagrskinna. En norsk kongesaga» fra 1026, oversatt til moderne norsk av Johan Schreiner. (...) Jeg bladde febrilsk etter tekstene som omhandlet slagene på Re, som jeg jo visste skulle være helt på slutten av boka. Fagrskinna slutter faktisk med berettelsen om slaget på Re i 1177. Men min sorg var stor da jeg leste at Schreiner hadde valgt å ikke oversette mer enn halve boka da de «den siste halvdelen var så lik Heimskringla at det ikke var noen vits i å oversette den» (fritt etter undertegnedes hukommelse). Da jeg leverte boka tilbake på biblioteket med uforrettet sak, fikk jeg vite at det fantes en helt ny oversettelse av HELE Fagerskinna, oversatt av Edvard Eikill og utgitt av Saga Bok i 2007. Jeg lånte «Fagerskinna - Norges Kongers Ættetavle» og satte meg ned igjen. Nå smilte lykken til meg, for her kunne jeg lese den teksten som før hadde vært delvis skjult.”

- Kjærsti Jacobsen, slagarkeolog, prosjektlede Nesjar 2016


 
     |  Tilbake til katalogen