facebook_round

Sagaen om Norges konger, Fagerskinna og Olavsaga i spesialboks

Sagaen om Norges konger er en eksklusiv samleboks som inneholder praktverkene Fagerskinna og Den store sagaen om Olav den hellige. I tillegg følger særtrykk av norgeskart fra 1866 med norrøne navn og tinginndeling og et norrønt minileksikon av Torgrim Titlestad. Bøkene er illustrert av Anders Kvåle Rue og Dag Frognes. Denne er svært lekker og passer perfekt som gave, både ved høytid og andre anledninger. 

Pris: 399,00

Til kassen


19250816_10154852260318915_5847021496881565387_o

Sagaen om Norges konger er en eksklusiv samleboks som inneholder praktverkene Fagerskinna og Den store sagaen om Olav den hellige. I tillegg følger særtrykk av norgeskart fra 1866 med norrøne navn og tinginndeling og et norrønt minileksikon av Torgrim Titlestad. Bøkene er illustrert av Anders Kvåle Rue og Dag Frognes. Denne er svært lekker og passer perfekt som gave, både ved høytid og andre anledninger. 




Omtale

Aftenposten:

Gammel saga blir som ny

THORLEIF ANDREASSEN (TEKST) 

OLAV URDAHL (FOTO)


        

Harald Hardråde kaster ut løsgods og fanger for at skipene hans skulle unnslippe de mindre lastede båtene til danekongen Svein.FOTO: ILL.: ANDERS KVÅLE RUE

  • Vi har forsømt vår gamle historie i stor grad, sier professor Torgrim Titlestad, redaktør av kongesagaverket "Fagerskinna", som nå foreligger i komplett oversettelse til moderne norsk.

"Fagerskinna" regnes som én av de mest sentrale sagaene om de norske kongene fra Harald Hårfagre til kong Sverre Sigurdsson. For første gang foreligger verket om Norges tidlige historie i komplett oversettelse til moderne norsk. "Fagerskinna" er endelig ute av skyggen til Snorres "Heimskringla".— Dette er en stor begivenhet, og sannelig ikke for tidlig. Nå kan de to store norske kongesagaene, "Fagerskinna" og "Heimskringla", stilles på lik linje for leserne. Inntil nå har Snorre Sturlasons verk, "Heimskringla", fått dominere allmennarenaen for kongesagaer. Dermed har "Fagerskinna" med urette kommet i skyggen. Nå kan lesere uten kunnskap i gammelnorsk endelig se de to verkene i sammenheng, påpeker historieprofessor Torgrim Titlestad.

Fra 1230-tallet.

"Fagerskinna Noregs Konungatal", som originalen heter, er trolig nedskrevet på 1230-tallet, og forteller om den norske kongerekken fra Halvdan Svarte til Sverre Sigurdsson. Bokverket skal ha vært en av de kjæreste beretningene som kong Håkon Håkonsson lot lese for seg på dødsleiet på Orknøyene i 1263."Fagerskinna" har fått sitt navn fordi håndskriftet var skrevet på så fagert skinn. Heller ikke "Heimskringla" kan dateres nøyaktig, men det antas at den er skrevet omtrent samtidig som "Fagerskinna". Det er mange likheter mellom de to kongesagaverkene. Snorres verk inneholder mest tekst. Hvilket verk som eventuelt har inspirert det andre, vites ikke. Det blir som spørsmålet om høna eller egget. - Har historieprofessor Titlestad en favoritt som troverdig historisk kilde; "Heimskringla" eller "Fagerskinna"?- For meg er dette to komplementerende verker. Jeg er veldig glad i begge.- Hva skiller dem?

Nøktern.

— Flere ting. Når man stiller "Fagerskinna" opp mot "Heimskringla", kan man notere seg at forfatteren av "Fagerskinna" ofte har forholdt seg mer nøkternt til kildematerialet enn Snorre, som har mer om mirakler og undre knyttet til de kristne kongene, spesielt om Olav Haraldsson. "Fagerskinna"s ukjente forfatter er omtalt som rasjonalisten blant de gamle sagamenn. Han konsentrerer seg om politikk og kamper om kongemakten.- Andre i øyenfallende forskjeller?

Kunne gått tapt.

— "Fagerskinna" fremstår ofte som et mer levende verk enn "Heimskringla". Det ser vi særlig i skildringen av slaget ved Svolder og kong Olav Trygvassons død. "Fagerskinna" tar med skaldekvad og stoff som Snorre har latt ligge, som i materialet om kong Eirik Blodøks og Håkon Jarl. Dermed blir "Fagerskinna" en enestående kilde til beretninger som for alltid kunne gått tapt. Når forfatteren siterer lange skaldekvad, er det ikke nødvendigvis fordi han mangler materiale, men fordi han vil understreke at han beskriver en betydningsfull hendelse i norgeshistorien, som når han bruker syv vers til å beskrive slaget i Hafrsfjord, fremhever Torgrim Titlestad.- Skaldekvadene er ikke alltid så enkle å forstå gjennom våre moderne briller?

Fascinerer.

— Leserne i dag vil nok kunne ønske at forfatteren hadde gitt noe mer fortolkning av og tillegg til skaldekvadene. Men på 1200-tallet kunne forfatteren la kvadene tale for seg selv. Den gangen var en slik formidlingsform enklere å forstå enn i dag. Det er likevel forbausende hvor fascinerende "Fagerskinna" fremdeles er. Det er anerkjent at sagaene tilhører juvelene i menneskehetens litterære kulturarv.- Har Titlestad noen favoritt i kongerekken fra Halvdan Svarte til Sverre Sigurdsson? - Jeg er fascinert av sagaen om Harald Hårfagre. Men vi mangler stoff om ham. Det finnes ingen moderne biografi og ingen klar kronologi om Harald Hårfagre.- Det vil du gjøre noe med?

Skriver om Hårfagre.

— Jeg skriver i alle fall bok om Harald Hårfagre.- Hårfagre kan umulig ha vært så vakker, sterk og fantastisk som han beskrives iblant annet "Fagerskinna"?- Det tar jeg med en klype salt. Det er nok brukt en del slike beskrivelser fordi han spilte en stor rolle i Norges tidlige historie. Han var nok litt av en type. Jeg håper på en ny debatt om vår tidlige historie. Mye stoff om Harald Hårfagre er gått tapt. Originalt sagamateriale som finnes, bør bli tilgjengelig på moderne norsk. Det er viktig å bli kjent med sitt lands opphavsmytologi. Ofte vet utlendinger mer om vår tidlige historie enn mange i yngre generasjoner i Norge i dag. Sagaen er omtrent rasert i skolen. Vi lærer om andre lands mytologi, men lite om vår egen, opplever Titlestad.

Verstingen.

— Hvem opplever du som verstingen i kongerekken?- Det har ikke en historieprofessor lov til å si.- For en gangs skyld?- Javel. Harald Haråde var en rå og til dels sleip konge.


 


 
     |  Tilbake til katalogen