facebook_round

Flatøybok (Bd. 3)

ISBN: 978-82-91640-84-6

Flatøybok bind 1–3 på norsk utgjør den første sammenhengende delen av verket på til sammen 5 bind. I disse tre første bindene kan vi identifisere teksten til den opprinnelige Flatøybok, det som antakelig var tenkt som en gave fra islendingene til den norske konge. Denne gaven ble imidlertid ikke avsendt til Norge siden mottakeren var avgått ved døden: I 1387 kom meldingen om at den 17 år gamle norske kongen, Olav 4., var død. Hvordan kan vi si at bind 3 utgjør avslutningen av første fase iverkets tilblivelse? 

Pris: 649,00

Til kassen


De to hovedpersonene i skapingen av verket var nedskriveren, presten Jon Tordsson, og oppdrags- giveren hans, storbonden Jon Håkonsson. Vi vet at Jon Tordsson forlot Island sommeren 1387, og hadde fått et prestekall i Bergen i Norge. Da avsluttet han sin tjeneste for Jon Håkonsson. Der- etter engasjerte Jon en ny skriver, presten og illustratøren Magnus Torhallsson. Flatøybok ble nå videreutviklet i en ny retning og fikk et preg av de mer konvensjonelle norske kongesagaene.

Siden vi kjenner håndskriften til både Jon Tordsson og Magnus Torhallsson kan man se at det opprinnelige verket begynte med Eirik Vidfarnes saga siden det er preget av Jon Tordssons hånd. Det er en eventyrlig og visjonær fortelling om trønderen som fikk besøke Himmelrike for så å vende tilbake til jorden og berette om hvor vidunderlig de kristnes Paradis var. Eiriks saga står som en opptakt til Olav Tryggvasons saga som går over hele bind 1 og 2: målet er tydeligvis å gi Olav Tryggvason helgenstatus. I bind 3 får vi en ny begynnelse med opptakt til Olav Haraldsson den helliges liv – med opprinnelse i de første norske rikskongenes historie. Det norske kongehusets tilblivelse skildres med originalt og mytisk stoff som skal gi en bakgrunn for kong Olav Haraldssons unike historiske rolle, slik forfatterne fremstiller den.

Hele vårt bind 3 inneholder hovedsakelig Olav den helliges saga og avsluttes med Sigvat skalds død – en tid etter Olavs fall på Stiklestad. Sigvat skald var en av Olavs mest lojale medarbeidere som dokumenterte viktige hendelser i hans liv. Slik virker det naturlig at verket avsluttes med Sigvats død.

Denne sagaen om Olav den hellige har aldri tidligere vært oversatt til moderne norsk og skiller seg betraktelig fra Snorre Sturlasons versjon av sagaen i Heimskringla, både i omfang og med vek- tlegging på mirakler og overnaturlige hendelser. En god del av handlingen foregår på Island, men også i områdene for de tidligere såkalte norske skattlandene: Færøyene, Shetland, Orknøyene og Grønland. Ellers er Norge hovedarenaen der de store dramaene avgjøres. Det er mange enkeltpersoner fra de norrøne bosetningene som beskrives, og de fleste av dem har ett fellestrekk: De har alle en betydning for Olav Haraldssons liv og virke. Gjennom disse enkeltskjebnene får vi innsikt i hvilke menneskelige eller militære kvalifikasjoner de hadde som bakgrunn og hvordan de kunne støtte eller motarbeide Olav. Derigjennom får vi også et dypt innblikk i hvilke kriterier Olav la til grunn for sin rekruttering av rådgivere og medhjelpere.

På den ene siden oppdager vi i Flatøybok bind 3 et viktig materiale som ikke finnes noe annet sted.

Bind 3 kan også sies å ha et kritisk blikk på Olav som kristen konge. Minst tre overnaturlige mirakler kan fortolkes som at forfatterne mener at Olav ikke skjønte at Gud hadde valgt ham ut til en kristen misjonsferd i Norge. I stedet lå kong Olav lenge under for allmennmenneskelige laster som hovmod, bråsinne, grusomhet, griskhet og begjær. Først mot slutten av hans liv gir forfatterne oss inntrykk av at han skrittvis slår inn på en bevisst kristen vei – med tilkjempet klokskap og visdom. Her viser Raudulvståtten et vendepunkt i Olavs liv – selv om hans første handling etter en mystisk innvielse i Raudulvs sovehus preges av raseri og brutalitet. Det er først etter hans flukt til Russland, etter drapet på Erling Skjalgsson og nederlaget i Norge i 1028, at vi øyner en mer human Olav – i en ung alder av ca. 35 år.

Olavs liv avsluttes brått med hans martyrium på Stiklestad i 1030 – et fall som gjorde ham til helgen for den norske kirke og det norske folk.

Torgrim Titlestad, Elizabeth Ashman Rowe, Bergsveinn Birgisson



 
     |  Tilbake til katalogen